Felles satsing på skiløypene
Gausta-Kvitåvatn Turistservice har ansvar for stier og løyper i Gaustaområdet. - Hytteeiernes holdning og bidrag gjør meg stolt og gir oss nye muligheter, sier styreleder Bjarne Kure.
Øystein Skeie kjører preppemaskin for Gausta-Kvitåvatn Turistservice.
I fjor vedtok samtlige vel-foreninger i Gaustaområdet å bidra med 1000 kroner per hytte til Gausta-Kvitåvatn Turistservice AS (GKT). Driftsbudsjettet kunne nærmest over natta økes fra 800 000 til 1,3 millioner kroner. Nå er det mange "tommelen opp"-tegn til løypepreparerer Øystein Skeie når han grytidlig om morgenene farer rundt i løypene med Kässbohrer-maskinen for å gi best mulige forhold for langrennsentusiastene.
- Utrolig mange positive opplevelser, sier Skeie, som er inne i sin tredje fulle sesong som preppemaskin-kjører.
5-8 timer hver dag går med for å komme igjennom alle løypene. - Det er ca 85 milometer, men tripptelleren på maskinen viser 9,8 mil - jeg må jo bl.a. kjøre fristilløypene på Kvitåvatn og rundt Langetjønn to ganger for å få dem brede nok, sier Øystein Skeie.
Fifty-fifty
Bjarne Kure er styreleder i GKT og har vært det i en årrekke. Med sin bakgrunn i Kvitåvatn Fjellstoge er det kanskje heller ikke så rart - det er nok der de fleste brukerne av langrennstraseene tradisjonelt har bodd. Tidligere var det også bare Gaustablikk Høyfjellshotell og Kvitåvatn Fjellstoge som finansierte løypeprepareringen. Nå er så godt som alle de involverte aktørene med - høyfjellshotellet og skisenteret, fjellstua, Gaustatoppen Booking og Kvitåvatn Fjellhytter (Ørnes), samt altså alle hytte- og leilighetseierne i området.
- Nå kommer omtrent halvparten fra bedriftene og halvparten fra hytte- og leilighetseierne. Det var et fantastisk gjennomslag i fjor. Jeg vet ikke om noen andre satsingsområder i Norge som kan vise til en tilsvarende oppslutning fra private hytteeiere, sier Kure.
Sommervedlikehold
- Hva kan de forvente å få igjen for tusenlappene sine da?
- For det første så kjøpte vi jo en ny maskin ved juletider i fjor. Den er atskillig mer stabil enn forgjengeren og har så langt gitt en sikker vinterdrift. Dernest er det viktig for oss å ha ressurser også sommerstid, slik at vi kan utbedre traseene, holde vegetasjonen nede og gjøre dem bredere, slik at det bl.a. kan bli flere skøytetraseer.
Vi har andre prosjekter på ønskelista også, som f. eks en gruslagt sti rundt vannet som kan brukes om sommeren, et kunstsnøanlegg som kan gi skiløyper tidligere om vinteren, og kanskje også noen nye traseer. Og så skulle vi gjerne hatt Tuddal inn på det samme Ski Track-systemet, slik at våre gjester også kunne sett hvor det er preparerte løyper på den siden av fjellet. Men alt dette er prosjekter som krever egen finansiering.
Forbi skikaféen
- Hva betyr utvidelsen av alpinanlegget for langrennsløypene mot vest?
- Jeg vil aller først si at utbyggerne der borte, Arthur Buchardt og Hallvard Flatland, har vært veldig velvillige i forhold til å legge til rette. Det er jo ikke bare-bare å skulle forene disse ulike interessene. Men planen er at vi skal ha en trasé som går forbi det nye senterområdet i bunnen av Fyrieggheisen, og en som passerer oppe ved bunnen av Fjellheisen. Der er det også planlagt en skikafé. Noen har sikkert prøvd seg opp dit allerede. Begge disse traseene skal fortsette rundt Heddersvatn, der Blå 23 går i dag, sier styreleder i GKT, Bjarne Kure.
GKTs primære oppgave er som nevnt å ta vare på og drifte langrennsløyper om vinteren og turstier om sommeren. Som et samarbeidsselskap i området er det også naturlig at de påtar seg ansvar for infrastrukturelle tiltak som å tilrettelegge skiarenaen, lage ballspill-tilbud, bygge naturstier osv.